Festivalutgaver

En gruppe kostskolegutter gjør opprør mot skolens autoriteter i en serie både humoristiske og poetiske opptrinn. Filmen bygger mot et anarkistisk mytteri som utfordrer all disiplin og orden.

Gjennom en montasje av nåtidsbilder og historiske opptak skildrer filmen de nazistiske konsentrasjonsleirenes virkelighet. Et nøkternt, poetisk essay om hukommelse, ansvar og Europas mørkeste kapittel.

En rød ballong med sin egen vilje følger en liten gutt rundt i Paris’ gater.

Lynchs aller første film, laget mens han studerte ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, er et kort og intenst møte mellom maleri og film. Den 16 mm stop-motion-animasjonen viser seks figurer som kaster opp i en evig løkke, akkompagnert av en ulende sirene. Det er groteskt, primalt – og helt i tråd med Lynchs gryende fascinasjon for menneskets sårbarhet og forvridde indre liv.

En fortelling om lengselen etter mørke, filmet i strålende dagslys ved Lynchs private innsjø. Lynch spiller selv hovedrollen og uttrykker ønsket om «å seile så fort at han når natten». De overeksponerte, hvitglødende bildene ledsages av Emily Stofles myke opplesning av en drøm, og gir filmen en drømmeaktig, poetisk rytme.

Med The Alphabet tok Lynch sitt første steg inn i live-action, og resultatet er fortsatt en av hans mest forstyrrende kortfilmer. Inspirert av et mareritt som rammet niesen til Peggy Lentz, kaster filmen oss inn i en klaustrofobisk verden der alfabetet blir et mareritt i seg selv, resitert av et barnlig kor som aldri tier. En kvinne fanget i språkets fengsel formidler en rå angst for forventninger, press og følelsen av å reduseres til en ubetydelig brikke i massen.

Filmen som virkelig satte Lynch på kartet. En mørk, tragikomisk fabel om en gutt som flykter fra et voldelig hjem ved å dyrke frem sin egen bestemorskikkelse. Med tydelige pek til Jack og bønnestengelen skaper Lynch en verden der fantasien blir et siste fristed, og der ønsket om trøst og omsorg blir både metafor og livline. Ikke uten grunn beskrev American Film Institute filmen som «en film som unndrar seg sjangerklassifisering».

Mens Eraserhead sto på vent, lagde Lynch sine første fullverdige live-action-stykker – to versjoner av samme korte monolog, spilt inn for å teste ut nytt opptaksutstyr ved American Film Institute. I begge filmene sitter en kvinne med amputerte ben og skriver et bittert, sårbart brev mens David Lynch selv lusker i bakgrunnen som sykepleieren som skal skifte bandasjene hennes. Resultatet er både merkelig hverdagslig og slående ubehagelig, og markerer starten på Lynchs samarbeid med Catherine Coulson, senere kjent som Log Lady fra Twin Peaks.

Ideen som ligger til grunn for frenologi er antakelsen om en forbindelse mellom hodeskallens ytre kontur og de ulike områdene i hjernen, områder der talenter og aspekter av personligheten er lokalisert. I dag tar ingen teorien seriøst. Marianne Heske bruker den til å stille spørsmål. Finnes det evige sannheter og verdier i vitenskapen (og kunsten)? Og hvordan vil historiens dom være over det vi tror på og praktiserer i dag?

Tatt opp i Paris, med folk som går rundt med dukkemasker.

Utdrag fra videoportretter av Anne og Peter, som i sin helhet handler om at alle spiller sine roller. "Jeg oppsøkte Speakers’ Corner og hørte på de som sto på kassene sine og predikerte. En trodde han var Jesus, så han inviterte meg hjem for å snakke om det han holdt på med. Peter var en ildrød og overbevist marxist, og Anne fra Irland var superfeminist. Enhver er salig i sin tro kan du si."

Kameraet fokuserer på en drøvtyggende kamel, lyden har blitt dubbet for å gi inntrykk av en forvrengt diskurs om videokunst.