Filmkatalog
Søk blant alle årets filmer i katalogen, og finn et program du ikke kan gå glipp av. Her kan du filtrere og sortere etter programkategori, sjanger, år, navn, land og mye mer. God festival!
En animert visjon som minner om Eraserhead, der restene av det industrielle samfunnet vises som brente og ødelagte landskap, akkompagnert av en mekanisk, gnagende lyd. Plutselig faller både lyd og bilde bort. Bildet blir svart. Stillheten som følger, føles som et øyeblikks hvile – som om jorden endelig får puste ut etter apokalypsen menneskene selv skapte.
En urovekkende, monokrom animasjon som tydelig henter inspirasjon fra Lynchs tidlige kortfilmer som Six Men Getting Sick, The Alphabet og The Grandmother. Et enslig insekt kravler oppover et hus i et fiendtlig landskap. Inne skimter vi noe som virker å være eksperimenter – eller tortur – drevet av skarpe, elektriske støt.
En absurdistisk komedie i slekt med Harmony Korines univers. Sammen med sønnen Austin Jack spiller Lynch to skrudde figurer som snakker med høye stemmer og merkelig syntaks. En dorsk ettermiddag avbrytes når et digert monster dukker opp og vil ha melk – «Gutten fra nabolaget». Det hele ender i en massakre på urfolk utført av kavaleriet utenfor kamera, en mørk påminnelse om volden som ligger begravd i USAs forstadskultur.
En sjarmerende blanding av hverdagsrutine og kunstnerisk ritual. I løpet av en halvtime bygger Lynch en dekorativ lampe mens han rolig forklarer materialene, verktøyene og prosessen. Et minimalistisk lydspor – en langsomt utviklende perkusjonsloop – gjør den enkle byggeprosessen til en rolig, nærmest meditativ opplevelse.
En fortelling om lengselen etter mørke, filmet i strålende dagslys ved Lynchs private innsjø. Lynch spiller selv hovedrollen og uttrykker ønsket om «å seile så fort at han når natten». De overeksponerte, hvitglødende bildene ledsages av Emily Stofles myke opplesning av en drøm, og gir filmen en drømmeaktig, poetisk rytme.
Lynch ble invitert til å leke med filmhistorien selv i Lumière et Compagnie, der 41 regissører fikk utfordringen: lag en film med Lumière-brødrenes originale kamera. På seksti tette sekunder forteller Lynch en historie om en ung jentes død, brutt opp av brå og intense tablåer – maskerte torturister, en naken fange, en seng plassert midt i skogen. Kort, brutalt og uimotståelig lynchsk.
En meditasjon over sannhetens natur og vår menneskelige evne til å vende blikket bort fra andres smerte – som et åndelig forspill til Inland Empire. I et mørklagt rom sitter en blond kvinne i stille uro, helt til en mystisk, hvitkledd skikkelse trer inn og begynner en urovekkende monolog.
Mens Eraserhead sto på vent, lagde Lynch sine første fullverdige live-action-stykker – to versjoner av samme korte monolog, spilt inn for å teste ut nytt opptaksutstyr ved American Film Institute. I begge filmene sitter en kvinne med amputerte ben og skriver et bittert, sårbart brev mens David Lynch selv lusker i bakgrunnen som sykepleieren som skal skifte bandasjene hennes. Resultatet er både merkelig hverdagslig og slående ubehagelig, og markerer starten på Lynchs samarbeid med Catherine Coulson, senere kjent som Log Lady fra Twin Peaks.
Filmen som virkelig satte Lynch på kartet. En mørk, tragikomisk fabel om en gutt som flykter fra et voldelig hjem ved å dyrke frem sin egen bestemorskikkelse. Med tydelige pek til Jack og bønnestengelen skaper Lynch en verden der fantasien blir et siste fristed, og der ønsket om trøst og omsorg blir både metafor og livline. Ikke uten grunn beskrev American Film Institute filmen som «en film som unndrar seg sjangerklassifisering».