Norsk kunstfilm: Marianne Heske
Minimalen feirer Marianne Heskes første 60 år som utøvende kunstner med denne unike muligheten til å se et bredt utvalg av videokunsten hennes i en kinosal.
Marianne Heske er en internasjonalt anerkjent konseptuell kunstner og en av de viktigste nålevende norske kunstnerne. Hun er særlig kjent for sine videomalerier, installasjoner og ulike prosjekter. Hun regnes som den som stod bak det første konseptuelle kunstverket i Norge, med Prosjekt Gjerdeløa.
Heskes arbeider har sitt utgangspunkt i den internasjonale konseptkunsttradisjonen, særlig slik den har utviklet seg i Nederland, men kjennetegnes av en større grad av spontanitet og åpenhet for uforutsette og tilfeldige avvik fra det planlagte, samt en tydelig sans for det dramatiske og humoristiske.
Hun har utdannelse fra Bergen Kunsthåndtverksskole, École Superiore des Beaux-Arts i Paris, Royal College of Art i London og Jan Van Eyck Academie i Maastricht. Hun ble statsstipendiat i 2004 og er anerkjent som en pionér i sitt felt. I høst ble en rekke av hennes verker innkjøpt av British Museum.
Kilder: Marianne Heske, Nasjonalmuseet - Håvard Oppøyen
Sitatene er fra Marianne Heske i samtale med Marit Paasche, Samtaler med norske videokunstnere.
Print Source: Marianne Heske
Program
Med utgangspunkt i den velkjente logoen til MGM Studios har Heske manipulert det internasjonale kjente ikonet slik at løven oppfører seg annerledes enn det vi normalt forventer. Filmen kan således oppleves som en metakommentar til filmindustriens historie og utvikling.
Ideen som ligger til grunn for frenologi er antakelsen om en forbindelse mellom hodeskallens ytre kontur og de ulike områdene i hjernen, områder der talenter og aspekter av personligheten er lokalisert. I dag tar ingen teorien seriøst. Marianne Heske bruker den til å stille spørsmål. Finnes det evige sannheter og verdier i vitenskapen (og kunsten)? Og hvordan vil historiens dom være over det vi tror på og praktiserer i dag?
Tatt opp i Paris, med folk som går rundt med dukkemasker.
"Masquerade II ble tatt opp i Maastricht. Jeg filmet dukker som vandret i gatene."
"Jeg har vært opptatt av William Shakespeare hele livet. Allerede som syttenåring dro jeg til Stratford-upon-Avon og tilbrakte en sommer der. I [denne] videoen forfølger jeg tematikken knyttet til roller og hvilke scener de utspilles på. I dette tilfellet den religiøse, den musikalske, den kunstneriske – og livets arena, som går opp i døden."
Utdrag fra videoportretter av Anne og Peter, som i sin helhet handler om at alle spiller sine roller. "Jeg oppsøkte Speakers’ Corner og hørte på de som sto på kassene sine og predikerte. En trodde han var Jesus, så han inviterte meg hjem for å snakke om det han holdt på med. Peter var en ildrød og overbevist marxist, og Anne fra Irland var superfeminist. Enhver er salig i sin tro kan du si."
Kameraet fokuserer på en drøvtyggende kamel, lyden har blitt dubbet for å gi inntrykk av en forvrengt diskurs om videokunst.
"Videoen er tatt med portapak og er i svart-hvitt. Norske landskap er jo i svart-hvitt om vinteren. Jeg går med kameraet i Tafjord og tar opp mine egne skritt i en skog av bjørketrær. Det er vinter, snøen er kram og det er helt ubeskrivelig vakkert. Dessverre er denne videoen kort (...): Dess kaldere det var, dess fortere gikk batteriet flatt. Så prosaisk var det."
Postkortmotiver fra Norge, i farger.
Lyd og bilder.