David Lynch 1: Early Shorts
David Lynch (1946-2025) vil bli stående som en av filmhistoriens mest særegne og innflytelsesrike regissører – en kunstner som har formet moderne filmkultur med sitt drømmeaktige uttrykk, sin kompromissløse visjon og sin evne til å gjøre det ubehagelige vakkert. Fra Eraserhead via Blue Velvet og Twin Peaks til Mulholland Drive har han skapt noen av samtidens mest ikoniske og gåtefulle bilder og surrealistiske fortellinger.
Dette programmet samler seks av hans tidlige kortfilmer – små, dirrende glimt av en filmskaper i ferd med å finne sitt eget språk. Fra den maleriske stop-motion-øvelsen Six Men Getting Sick og de mørke, drømmeaktige studiearbeidene, til The Amputee, laget i en pause under innspillingen av Eraserhead med ‘Log Lady’ Catherine Coulson foran kamera, aner vi konturene av senere ideer. Her finner vi også Lynchs bidrag til antologifilmen Lumière and Company (Lumière et compagnie, 1995) laget av 41 internasjonale filmregissører, som alle skulle bruke det originale kameraet til Auguste og Louis Lumière.
I samarbeid med Studentersamfundet Filmklubb.
Print Source: Norsk Filmklubbforbund / Nonstop Entertainment.

Program

Lynchs aller første film, laget mens han studerte ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, er et kort og intenst møte mellom maleri og film. Den 16 mm stop-motion-animasjonen viser seks figurer som kaster opp i en evig løkke, akkompagnert av en ulende sirene. Det er groteskt, primalt – og helt i tråd med Lynchs gryende fascinasjon for menneskets sårbarhet og forvridde indre liv.

Med The Alphabet tok Lynch sitt første steg inn i live-action, og resultatet er fortsatt en av hans mest forstyrrende kortfilmer. Inspirert av et mareritt som rammet niesen til Peggy Lentz, kaster filmen oss inn i en klaustrofobisk verden der alfabetet blir et mareritt i seg selv, resitert av et barnlig kor som aldri tier. En kvinne fanget i språkets fengsel formidler en rå angst for forventninger, press og følelsen av å reduseres til en ubetydelig brikke i massen.

Filmen som virkelig satte Lynch på kartet. En mørk, tragikomisk fabel om en gutt som flykter fra et voldelig hjem ved å dyrke frem sin egen bestemorskikkelse. Med tydelige pek til Jack og bønnestengelen skaper Lynch en verden der fantasien blir et siste fristed, og der ønsket om trøst og omsorg blir både metafor og livline. Ikke uten grunn beskrev American Film Institute filmen som «en film som unndrar seg sjangerklassifisering».

Mens Eraserhead sto på vent, lagde Lynch sine første fullverdige live-action-stykker – to versjoner av samme korte monolog, spilt inn for å teste ut nytt opptaksutstyr ved American Film Institute. I begge filmene sitter en kvinne med amputerte ben og skriver et bittert, sårbart brev mens David Lynch selv lusker i bakgrunnen som sykepleieren som skal skifte bandasjene hennes. Resultatet er både merkelig hverdagslig og slående ubehagelig, og markerer starten på Lynchs samarbeid med Catherine Coulson, senere kjent som Log Lady fra Twin Peaks.

Lynch ble invitert til å leke med filmhistorien selv i Lumière et Compagnie, der 41 regissører fikk utfordringen: lag en film med Lumière-brødrenes originale kamera. På seksti tette sekunder forteller Lynch en historie om en ung jentes død, brutt opp av brå og intense tablåer – maskerte torturister, en naken fange, en seng plassert midt i skogen. Kort, brutalt og uimotståelig lynchsk.

