Kanon: Vigo & Resnais
Sammen med filmene som det fokuseres på i Short Film Symposium, er dette bidrag til å danne en kanon for kortfilm - verk som regnes som særlig viktige og innflytelsesrike i filmhistorien. Vi starter med to franske produksjoner som tydelig viser hvordan kortfilmformatet kan fungere som et kraftfullt rom for filmatisk fornyelse.
Zéro de conduite (Jean Vigo, 1933) og Nuit et brouillard (Alain Resnais, 1956) representerer to ulike, men sentrale filmhistoriske linjer. Der Zéro de conduite åpner for en ny type personlig og anti-autoritær fiksjonsfilm, redefinerer Nuit et brouillard dokumentaren som et kritisk og poetisk redskap. Begge står som milepæler i europeisk filmkunst og viser hvordan korte filmer kan etterlate seg en dyp og varig estetisk og politisk påvirkning.
Program
En gruppe kostskolegutter gjør opprør mot skolens autoriteter i en serie både humoristiske og poetiske opptrinn. Filmen bygger mot et anarkistisk mytteri som utfordrer all disiplin og orden.
Gjennom en montasje av nåtidsbilder og historiske opptak skildrer filmen de nazistiske konsentrasjonsleirenes virkelighet. Et nøkternt, poetisk essay om hukommelse, ansvar og Europas mørkeste kapittel.